Bond no. 9 i Oslo

Gimle har teke inn New York-merket Bond no. 9. Parfymøren Patrice Rahme, opprinneleg frå Frankrike, har budd i New York i 25 år, og har latt byen og menneska inspirere seg til å lage ei rekke på 39 dufter.

Gimle har fått inn 35 av desse, som har dei kulaste flaskene du kan tenke deg. Bond no. 9 har samarbeidd med kjente kunstnarar for å lage flaskene, og sjølv om alle har same stjerneforma fasong så framstår dei som forskjellige.

Duftene er velkomponerte, spennande, varierte og moderne. Ta ein tur innom og sniff deg igjennom dei!

I’m in love!

Eg skreiv om Printemps og La Fayette, og kva dei hadde av dufter, men det var før eg hadde vore på Le Bon Marché. Le Bon Marché ligg på Rive Gauche, venstresida, som eigentleg er nedsida, nedanfor Notre Dame og Seinen. St. Germain er bydelen,

Le Bon Marché er rekna som verdas første kjøpesenter, Emile Zola sin roman Damenes paradis foregår i denne butikken. Den har blitt kjøpt og selt mange gongar, men det gjer ingenting. Når det gjeld fashion inneheld den Chanel, Vivienne Westwood, Comme Des Garcons og andre grisedyre merke.

Men når det gjeld parfyme har den ALT. Miller Harris, Serge Lutens, Byredo, Isabey, Annick Goutal, Kilian, Aqua di Parma, Diptyque, Hermès, L’Artisan, Delrae pluss  alle dei vanlege.

Og midt inni der, i undertøysavdelinga, ligg det ei nydeleg lita Caron-avdeling. Ein lekker toalettkommode, der du kan sette deg ned og prøve alt dei har å by på av Caron-dufter.

Det einaste usjarmerande ved heile butikken var eit strengt praktisert fotoforbod. Men der har eg blitt ganske rutinert, eg held kameraet klart, ryggen til motivet, så snur eg meg rundt som ein annan papparazza og knipsar. Veldig effektivt, eg lurer dei kvar gong. Er du i Paris, og har to timar, så bruk dei på Le Bon Marché.

Tonkabønner – Dipteryx odorata

Eg har skrive om tonkabønner tidlegare , det er ein ingrediens som blir brukt i ein del parfymar som skal ha ei varm, rund duft som verken er vanilje eller sjokolade.

Tonkabønnene veks i tropiske strøk. Dei er frø frå eit tre som kallast Dipteryx odorata som er av erteblomstfamilien. Den aromatiske lukta til dette frøet gjorde at det i mange år vart brukt som smakstilsetjing til tobakk og snus.

Osmoz hadde med seg ein boks med tonkabønner på parfymemessa, og Elysium og eg var kjapt oppi med pølsefingrane våre, og fekk med oss nokre bønner. Eg har sett slike før, hos Specialkøbmanden, men då kjøpte eg ikkje, og det har eg angra på.

Lukta minner meg aller mest om barndommens mandelkjernepudding som søndagsdessert. Mandel, vanilje, eit hint av tobakk og litt høy er assosiasjonane eg får.

Utfordringa er at tonkabønner er forbode i mange land. I USA er det strenge bøter for å innføre tonkabønner ”privat”. Eg har sjekka Mattilsynet sine nettsider i dag, og ikkje funne noko om at det er forbode å ta inn til Norge. Tvert imot er det nemnt i fleire norske oppskrifter, så det burde vere kurant å bruke tonkabønner i mat i Norge.

Grunnen til at det er forbode å ta tonkabønner inn til USA er at frøet inneheld ein sterk antikoagulant, kumarin. Dei fleste blodfortynnande medisinar skal ifølge informerte kjelder vere basert på dette stoffet. Det gjer at det er farleg å få i seg i store mengder. Men den mengda som ein får i seg ved å spise mat krydra med tonkabønner ein sjeldan gong har altså heldigvis ikkje fått norske matstyresmakter til å innføre forbod.

Eg har leita etter matoppskrifter med tonkabønner, og funne det brukt som smakstilsetjing i fiskerettar (sylta laks), søt gjærbakst og i Årets kake 2009, som var ein konkurranse i regi av opplysningskontoret for Brød og korn. Der brukte vinnaren, Elin Erdal Ljåstad, tonkabønner som smaksparfymering i ei sjokoladekake. Spennande!

Min plan er at to av dei tre tonkabønnene skal få gje smak til årets julebrød, og finn eg fleire kan vi eksperimentere meir med dette eksotiske erteplantefrøet.

Les Parfums

To my Norwegian readers: As you intelligent people already have noticed, this post is in English, I am ”reporting” to my international perfume friends and it is nice to give them the real thing, and not some rotten rewrite through google translate. Bear with me!

The Les Parfums fair was supposed to have a public and professional part, but that was not the case. Anyone could register and get in. However, the exhibitors were very keen on knowing where we came from and what our connections to the perfume industry was, and I think it would have been kind of uncomfortable to be there only as a tourist. When I said that I sniffed for a shop in Oslo (which is true) and had a perfume blog, everything was fine.

The fair was staged together with a fashion fair, as it is (was?) fashion week in Paris. No trouble, but not much to look at in the fashion section for Elysium and me.

The first we found was the Swedish Neotantric brand, quite uninteresting. We didn’t even bother to sniff, we both knew it from before. One of those brands with very sexy image and design, and bland scents.

Next was Robert Piguet, we got to smell Futur, but samples only of the rest of the family. Futur is a green floral, with a base of cedar, vetiver and patchuli. For me it’s a no-no due to the violet.

Frapin is launching their L’Humaniste this autumn, a nice scent based on the notes of gin and tonic. Their ’1270’ is based on cognac, which is the house’s mainselling  item. I might write more about these at a later time, I got samples of L’Humaniste, 1270 and Caravelle Épichée. On the way we passed a brand of skincare called Odile Lecoin, they claim to have made the ultimate day cream. We’ll see, I got a sample.

Parfum d’Empire was at the top of the stairs, a magnificent brand with a broad selection of scents based on old empires and their olfactory remains.

I enjoyed many of them, today I am wearing Fougère Bengale. I got a sample of each here too, so it will take me some time to get through this brand completely.

Etat Libre d’Orange left me with nothing but a few blotters. Their scents are very varied, some obnoxious, like Secretions magifique, where semen/sperm is a dominant accord, and Fat electrician, which has quite a bit of the same, animalic, metallic odor.

Noel au balcon and Tom of Finland, on the other hand, are both very well done scents, not offensive at all. As opposed to Neotantric, Etat really makes something out of their sexy image, except the “oh, you smell good”-factor.

Upstairs there were many brands with candles and interior scent, we skipped those. But D’Orsay delivers perfume too, and has a range of nice smelling but kind of dull scents. As I came “home” to my computer and did some searching I found out that it is actually available in Oslo, Vinderntorget parfymeri, for those in town.

Isabey, an old family company, is relaunching Gardenia. A nice scent, but I think a broader range is needed to be able to “take place” in a shop. They knew my perfume friend from Gimle, which was great fun. I think that is what managed to show the people there that we were not faking us into the fair.

The Italian fashion designer Gianluca Bulega is launching three scents, and at least one of them is very interesting. The scent is called Amami Alfredo (love me, Alfredo, the climactic line from one of Violetta’s arias from La Traviata), and comes in an EdP and an extrait.

This is a really exciting perfume, with lots of personality and character. I recognized some orchid notes, maybe some lily and there is definitely some rose too. Worth trying. The other one, A ma do mio (not sure about the Italian here, but it should mean love me forever) is a lighter scent, and having smelled it after Amami, less exciting.

Next was Atelièr Flou (means embarrassed in Norwegian…), and they presented quite unexciting scents, from my point of view. Elysium and I managed to identify other scents that the range they presented were smellalikes to, and that is rarely good in my book.

Amouage is always a pleasure to run into, and they presented their new Homage Ubar. A lovely scent, but it lasted way too short on me. That might just be my skin chemistry, so try it.

Vero Profumo is a Swiss brand, designed by Vero Kern. Great scents, I got samples of these too, so I might post something about them later.

Claudie Pierlot presented three colognes, Eau de Claudie, Eau de Pierlot and Eau de Cloclo. None of them swiped me off my feet, neither did the Susanne Lang layering kit next to it. I’m too busy in the morning to start layering notes. That’s why I buy perfume, because someone has done the layering for me. Too complicated and time consuming.

Osmoz was there, presenting their note kits, Three kits are launched, with 12 notes in each, and they are launching two more in November, if I understood them correctly. If you order online before October 30^th, you get 5% off with the promotional code SALON. They cost € 59 on www.osmoz.com.

Elysium, will you elaborate?

Nyttige adresser i Paris

Elysium, som kommenterte i min forrige post, har laga ei fantastisk liste over alle dei beste og mest interessante parfymeadressene i Paris. Eg postar den her med hennes samtykke. Det kan vere nyttig for alle som planlegg parfymereiser til Paris. Eg legg inn nokre kommentarar der det er relevant.

På Elysium si liste står også dei store magasina, Printemps og La Fayette. Printemps har Creed, Kilian, Diptyque og the Different Company, La Fayette har mellom anna  Amouage og Etat Libre d’Orange. Begge har Goutal, L’Artisan, Lutens, Molinard og “dei vanlege”.

Eg set i feit font dei som (etter mitt syn) bør stå øverst på lista dersom du må prioritere.

Aépure, 35 Rue Guénégaud 75006 Paris

Amin Kader, 2 Rue Guisarde 75006 Paris

Annick Goutal, 14 Rue de Castiglione 75001 Paris – Har ein lite tid kan ein få med seg AG i magasina. Illums i København har litt AG, men slett ikkje alt.

Caron, 34 Avenue Montaigne 75008 Paris France

Chanel, 31, Rue Cambon 75001 Paris – er i magasina, men Les exlusifs (colognane) er berre i Chanel sine eigne butikkar.

Colette, 213, rue Saint-Honoré 75001 Paris – har Le Labo, Dior-colognar og masse rare greier.

Comme des Garçons, 16, Place Vendôme 75001 Paris

Edition Parfum Frédéric Malle, 37, Rue Grenelle 75007 Paris – Noko heilt for seg sjølv. Like ved Rodin-museet.

Etat Libre d’Orange, 69 rue des archives 75003 Paris – Hysterisk morsomt homoerotisk Tom of Finland-konsept, duftene er flotte. Dei mest fantastiske namna. Ikkje noko for Gimle, trur eg.

Evody, 63, Rue St André des Arts 75006 Paris

Fabienne Creed Diffusion, 38, Avenue Pierre 1er de Serbie 75008 Paris – alle menn bør dra innom Creed og finne si duft. Flott kvalitet, stort utval, klassiske herredufter. Eg syns dameduftene er berre middels interessante.

Fragonard Opéra, 9, Rue Scribe 75009 Paris

Galeries Lafayette, 40, Boulevard Haussmann 75009 Paris

Guerlain, 68, Avenue Champs Elysées 75008 Paris – Ikkje noko for meg, eg likar nesten ingen Guerlain-dufter, men for alle andre.

Hermès Sellier, 24, Rue Fbg St Honoré 75008 Paris – Lekkert, lekkert, i tillegg er dei rause med prøver.

Hôtel Costes, 239 Rue Saint-Honoré 75001 Paris – Ikkje så langt unna Hermes som adressa kan tyde på, ikkje mange dufter men topp kvalitet. Det hippaste hotellet i byen.

JAR Parfums, 14 Rue de Castiglione 75001 Paris – utruleg spesielt, sju dufter, grisedyre, personleg demonstrasjon med glasskrukker, heile butikken kledd i fløyel, til og med taket.

Jean Patou, 5 Rue de Castiglione 75001 Paris

Lancome, 29 Rue du Faubourg Saint-Honoré 75008 Paris

L’artisan Parfumeur, Grand Boutique 2 Rue de l’Amiral de Coligny 75001 Paris – Hipp som happ om du går hit eller til Rue de Bourg-Tobourg 30 i Marais. Dei har det same, litt romslegare i Grand Boutique, trivelegare folk i Bourg-Tibourg, og butikken ligg vegg i vegg med Mariage Fréres, byens beste tebutikk.

Le Bon Marché, 24 Rue de Sèvres 75007 Paris

Les Parfums de Rosine, 15, Rue Mail 75002 Paris – Rosine har eg ikkje sett andre plassar enn her, Illums og Gimle (nokre få). Bitteliten butikk, rett ved Lutens, flotte dufter, rause med prøver.

Maison Francis Kurkdjian, 5 Rue d’Alger 75001 Paris

Maitre Parfumeur & Gantier, 84 Rue de Grenelle 75007 Paris

Merci, 111 Boulevard Beaumarchais 75003 Paris

Miller et Bertaux, 15, Rue Ferdinand Duval 75004 Paris

Montale parfums Paris, 26, Place vendome 75001 Paris – oud-spesialisten framfor nokon, arabisk stil, nydelege dufter. Når du kjøper ei normal flaske får du ei 15 ml (eller var det 20?) på kjøpet.

Old England, 12, Boulevard Capucines 75009 Paris

Osmothèque, 36, Rue Parc de Clagny 78000 Versailles

Parfums de Nicolai, 80 Rue de Grenelle 75007 Paris

Parfums Divine, 3, Rue Scribe 75009 Paris

Patyka, 14, Rue Rambuteau 75003 Paris

Printemps, 64, Boulevard Haussmann 75009 Paris

Salons du Palais Royal Shiseido, 25, Rue Valois 75001 Paris – Fantastisk butikk og nydelege dufter. Rause med prøver, vakkert lokale, fotoforbud. Har berre dufter, ikkje hudprodukt frå Shisheido.

I Paris

Eg har jo vore innom nokre ungkarshyblar i mi tid, men ikkje trudde eg at eg skulle kome til ein i ”moden alder”. Men her er eg, midt på Montmartre, i det dei engelskspråklege kallar ein crashpad, altså eit husvære der ein berre er innom for å overnatte ein gong i mellom.

Eg er fantastisk glad for å finne ein stad å bu midt i byen, la det vere sagt. Men eg må le over fasilitetane her. Her blir det ikkje laga mykje mat. Brødkniv finst ikkje, og han har eit og same grytelok til alle sine tre gryter! Kjøkenvifte manglar, så det er kanskje like greit at han ikkje kokkelerer så mykje.

Men eg storkosar meg, med fransk ost og fikenmarmelade til frukost, og deilig te som eg drikk frå ungkarens store, raude Canada-kopp. Nokre nydelege Fourrés aux myrtilles har eg funne til, altså kjeks med blåbærmarmelade i midten.

Eg gjekk ein tur til Sacre Coeur i går ettermiddag. Kven har sagt at Sacre Coeur alltid må fotograferast frå framsida? Eg syns den er vakker bakfrå og.

Det var eit nydeleg kveldslys over Paris i går kveld, og eg var den einaste som stoppa på grønn mann og tok bilde av månen midt på Avenue Haussmann.

Dette paret her plaga oss på metroen, hans instrument syns ikkje, det var eit ustemt hakkebrett som han spelte på med stor iver. Kona spelte musettetrekkspell. Det låt grusomt, men det såg iallfall ut som dei koste seg. Men som datra mi sa når ho var lita; vi gir ikke penger til de som ikke har øvd!

I dag har vore ein lang, slitsom og morsom dag. Mange har anbefalt meg å besøke Mariage Fréres, ein berømt tebutikk i Marais-distriktet. Eg dro dit, og koste meg glugg i hel med ein scone og ein diger makron til ein slags lunch. Marmeladen til høgre er lagd på bourbon-parfymert te, den til venstre er lagd på Lapsang suchong. Ein smakseksplosjon!

Eg møtte ei svensk parfymevenninne som har flytta hit til Paris, og vi dro til den berømte parfymemessa. Den skal eg fortelje meir om seinare, men vi vart oppvarta som prinsesser. Vi fekk vår eigen messeassistent, ein høgreist mann tidleg i tjueåra som følgde oss rundt, og sørga for at vi fekk det vi trengte! Dei kan service, desse franskmennene.

Etterpå rakk vi mange parfymebutikkar, deriblant Collette, der det såg ut som om det var rockekonsert, men det var berre fashion week som hadde show der. Vi var der for parfymen, og fekk lukte på Le Labo og Dior-colognar. Dei siste visste eg ikkje fantest. Byredo hadde dei og.

L’Artisan lanserer Havana Vanille for tida, ei fantastisk duft. Only one picture, sa dama i sjappa. Om det hadde blitt mislukka då? Av og til er dei berre for sære, slike parfymedamer.

Armani: Idole

Av og til tenker eg at det kan vere meir på sin plass med ei åtvaring enn ein anmeldelse, og dette er ein slik artikkel. Sjølvsagt, elskar du denne med ein gong, og føler at det er som å kome heim å få denne dufta på kroppen, så er det flott. På meg er dette ein scrubber. Eg har den på medan eg skriv dette, men eg skriv litt fortare enn vanleg, fordi eg vil på badet og vaske den av.

Idole er lagd av parfymøren Bruno Jovanovic, som har laga dufter for Porsche, Calvin Klein (IN2U for him) og Jil Sander (Jil). Ei lang rekke notar er lista opp, som bitter appelsin, pære, ingefær, rose og jasmin saman med krydder og patsjuli og vetiver.

Som alle dufter eg mislikar har den lang levetid på huda og stor “sillage”, altså spreiing rundt deg når du har den på. Idole byrjar fruktig, eller skal vi seie godteri. Opninga minner meg om nokre sure fruktkuler som ungane mine kjøper i kiosken.

Så går den over i noko slankare og kjølegare, men framleis like stikkande og plagsomt. om det er ingefæren eller pæra veit eg ikkje, men den går over i ei duft som minner om noko du sprayar på dusjdørene for å få dei reine. Noko skarpt, desinfiserande og kjemisk.

Idole har ingenting ved seg, den er ikkje sexy, ikkje innsmigrande, ikkje forlokkande, berre in your face ekkel og for mykje av alt. No må eg gå og skrubbe den av.

Ein liten tur i byen…

Eg hadde ein liten runde til mine faste stader, og noterer: Glasmagasinet har fått inn både Gurelain Idylle, Estee Lauder Sensuous, YSL Parisienne og Narciso Rodriguez Musc intense for her og for him. Idylle får mange ekstrapoeng frå meg for flaska, den er lekker, og er inspirert av ein damehæl – oppned.

Dei har også fått inn Ricci by Ricci, ei fantastisk flaske men ei urkjedeleg fruity-floral duft. Ein limited edition av DKNY Woman har dei også teke inn, den syns eg og var i overkant fruktig.

I tillegg har dei fått inn Kenzo Flower Essentielle, ei nytolking av den snart ti år gamle Kenzo Flower. Kenzo flower var for grøn og skarp på meg, Essentielle er varmare, mjukare, ørlite krydra og er ei fryd for nasa.

Flower har hatt flankerar før, oriental var forsåvidt god, og Winter Flowers er kjend for å ha ein helleborusnote, men Essentielle er den beste så langt, etter min smak. Du får prøve, og sjå kva du likar best.

Acqua di Parma: Magnolia Nobile

Acqua di Parma er eit gamalt parfymemerke, det vart starta i 1916, og lagde cologne for menn. Deira klassiske utgave heiter Colonia, og er ei herreduft som stadig er i produksjon, og som har fått sine obligatoriske flankerar dei siste åra.

Etter kvart oppdaga ein del damer desse duftene, og celebritetar som Audrey Hepburn og Sharon Stone har fortalt at dei brukar Acqua di Parma sine herredufter. Dermed vart merket etter kvart eit unisex-merke.

På sytti- og åttitalet var ikkje Acqua di Parma så veldig i vinden, men dei siste åra har dei fått eit oppsving marknadsmessig. I Norge finn du desse duftene på Gimle, på Koch i Bergen og Stavanger, Bente i Trondheim har dei og eg trur og dei er i salg i Haugesund.

Eg var innom Gimle og lukta på Magnolia Nobile, og det var kjærleik ved første sniff. Eg har lukta på Iris Nobile tidlegare, men ikkje fått fot for den, eg har vondt for å like store dosar iris.

Magnolia Nobile byrjar med ein frisk bergamot/ sitruskomposisjon. Den gjer at denne dufta er ei perfekt sommarduft, eller elles når du treng ein ”pick me up”-parfyme. Du vaknar av denne, utan at den er skarp og enerverande.

Etter kvart kjem den no så populære magnolianoten fram i ei lekker samansetning med jasmin, gardenia, liljekonvall og rose. Jasmin gir eit fruktig, komplekst preg, og det gir meg assosiasjonar i retning av aprikos og plomme.

Avslutninga er varmare, men ikkje varm, om det heng på greip. Dette er ei duft som ikkje på noko tidspunkt er søt, men den er heller ikkje skarp. Det er litt vanilje i avslutninga, men den er dempa, og har som funksjon å balansere det grøne som særleg kjem frå magnolia og liljekonvall.

Dette er ei velbalansert duft med klasse. Den er ikkje påtrengande, men lett til stades over lang tid. Eg føler meg elegant med denne dufta på meg. Verd å prøve!

Siste nytt frå duftfronten

Sidan eg har farta litt rundt i det siste, så tenkte eg det kunne vere på sin plass å seie litt om dei duftnyhenda eg har støtt på undervegs.

Marc Jacobs Lola, i den søtaste flaska eg har sett på lenge, har komt til Gardermoen og København. Den er frisk, ikkje så intenst fruity-floral som så mykje anna nytt i det siste.

Den er verd ein sniff, sjølv om den har mykje av standardnotane som vert brukt no for tida. Grapefrukt, rosa peppar og peon, høyrest det kjent ut?

På Kastrup såg eg den nye til Lolita Lempicka, Si Lolita. Ingen andre plassar, den har altså ikkje komt til Illums eller Magasin enno (d.v.s. pr. 9. september).

Også den er friskare enn ein kunne frykte, litt meir krydra enn Lola og litt “vaksnare” enn dei tidlegare Lempicka-duftene. God staying power, og ei tiltalande duft.

Flaska skal vere inspirert av ein firkløver, så viss du vil ha eit hint av lykke rundt deg så er altså dette dufta å ha på seg.

På Gardermoen hadde dei fått inn YSL Parisienne, den søte veslesøstra til YSL Paris. Lekker flaske, lik den gamle men litt slankare.

Dufta er som Paris prega av rose og fiol, med innslag av peon, patsjuli og vetiver.

I tillegg har den ein udefinerbar metallisk, mineralsk note. Som lukta av eit par nye, høghæla lakksko som du har dansa i berre ein halvtime, eller lukta av ei ny, fin veske som ikkje er skinn. Det høyrest rart ut, men det fungerer.

Fiolen gjer den til ein no-no for meg, men likar du fiol er dette ei flott duft.

Nokre av dei nye duftene har komt hit og.

Idole frå Giorgio Armani er ei behageleg fruktig orientalsk duft, lett å like og å ha på. Den har iallfall komt til Glasmagasinet, der eg lukta på den.

Er du på leit etter ei nær, ukontroversiell haustduft er den verd å prøve, iallfall medan vi ventar på Sensuous. Den er no så nær som Gardermoen, men har ikkje komt til Oslo enno.

Sensuous er også ukontroversiell, noko varmare enn Idole og med litt meir styrke, sjølv om den er på den snille sida til Estee Lauder-duft å vere.

Det kjedelegaste ved den er eigentleg flaska. Korleis er det mogeleg å ha all verdas designarar flokke seg rundt deg, og likevel ikkje klare å kome opp med noko meir sexy enn dette? Det einaste eg kan seie er at boksen er endå kjedelegare. Men den hiv ein vel likevel.

Ei anna hauststjerne som og har kome til Oslo, sjølv om eg berre har funne den på Eger, er Narciso Rodriguez EdP Intense for her og for him.

Kva kan eg seie? Triste greier, først og fremst når det gjeld styrke. Den er så diskret at du må heilt inntil huda og trekke inn djupe drag for å kjenne den.

Den er behageleg, muskprega, på ein måte alkoholvarianten av NR Musc oil, den grisedyre sengeparfymen som vart lansert saman med NR For Her. Skuffande, altså.

Men flaska er lekker, der har Estee Lauder noko å lære.

Ammoboksshoppingoppdatering

(Eg får vel neppe google-treff på den overskrifta der, nei…)

XXL i Storgata har fått inn ammoboksar igjen! Eg var innom på fredag, og bunkra opp med fem fine, halvblanke boksar. Trettenåringen har arva dei blå, og samlinga er på plass, sortert etter merke, og med herredufter for seg. Med førtini kroner stykket er dei eit godt kjøp, og du får rydda opp viss du oppbevarer småprøver rundt omkring i skuffer og skap, handvesker og toalettmapper.

Løp og kjøp, og kom elgjegarane i forkjøpet.

Frederic Malle: Musc Ravageur

No har eg teke eit langt steg inn i parfymeverda, inn i den delen der ein ber parfyme for sin eigen del, ikkje for nødvendigvis å få kompliment frå dei rundt seg. Mange klassiske dufter er så til stades, så skarpe eller så animalske at dei rundt deg lett kan rygge når dei kjenner dufta du har på deg.

Musc  Ravageur frå Frederic Malle er av det animalske slaget. Den har noko villt, dyrisk over seg, som både er mannleg og kvinneleg på same tid. I byrjinga er den ikkje så kroppsleg, då har du ei sky av lavendel, sitrus og vanilje rundt deg. Opninga har noko gamalmodig over seg i mi nase, det skuldast nok lavendelen, som eg forbitt med gråhåra menn. Beklagar, min assosiasjon, eg veit at mange likar lavendel svært godt.

Vidare ned i dufta så kjem dei tunge, men også spennande musknotane fram, saman med ein god porsjon vanilje. Musken balanserer den søte vaniljen, og gjev djupn og kompleksitet til dufta. Musc Ravageur er slett ikkje påtrengande, kanskje med unntak av den første halvtimen. Då lever den opp til namnet sitt, som betyr noko i retning av invaderande, skadebringande. Men når den har fått rast frå seg kan du til og med gå på foreldremøte med den, som eg gjorde i dag.

Innimellom så luktar eg røyk, fest og alt som høyrer med, men berre som eit vindkast forbi. Kan hende er det mine assosiasjonar til åttitalsfestar med menn som brukar Fahrenheit som spelar inn. Musc Ravageur kan minne litt om Fahrenheit, den gamle versjonen. Den versjonen som no er å finne i butikkane er gjort store endringar på, så åttitalskjensla er der ikkje lenger i same grad for min del. Men eg opplever Musc Ravageur som meir kvinneleg og meir tiltalande enn Fahrenheit, den er mindre “grøn”, og har meir sødme.

I avslutninga er Musc Ravageur berre ei varm, omfamnande kjensle, ei duft du kan synke ned i, helst saman med nokon som likar den like godt som du.

Premiering!

Eg lovte ein parfymepremie til ein av dei som stilte spørsmål då eg feira 60 000-passeringa. Her er namna på dei som vart med, eg tok med også dei som berre kommenterte i tråden:

1. Annalovinda

2. Kjellrun

3. Hanne

4. kjersti70

5. Maiblomst

6. Britt Åse

7. Ida

8. slikejenter

9. RandiF

10. Epicureatricen

11. Jicky L.

12. Fru Storlien

Eg ba tiåringen seie eit tal mellom 1 og 12, og han sa sju! Så Ida, du har vunne ein parfymeprøve frå mitt etterkvart ganske rause utvalg. Viss du gjev meg nokre stikkord om kva dufter du likar i hagen, i huset og i naturen, så skal eg prøve å finne ei duft du kanskje vil like.

Bois 1920 Classic og Vetiver Ambrato

På Gimle har dei ein fin serie som kanskje har hamna litt i bakevja. Flaskene ser litt mandige ut, men dette er velkomponerte unisex-dufter som definitivt fortener eit større publikum.

Eg har lukta på to av dei i dag, Vetiver Ambrato og Classic 1920. Vetiver Ambrato er ei woody-amber-duft, med ein god porsjon vetiver, som namnet seier. For meg blir opninga dominert av ein annan note, artemisia. Det er ein urtefamilie som omfattar estragon, malurt og burot, og den som har luka burot kjenner lukta.

Etter kvart vert den mildare, varmare og meir tiltalande, men på meg er den skarpe artemisia-noten så dominerande at denne måtte eg vaske av meg. Viss du ikkje har noko imot denne noten, har eg det frå sikre kjelder at når denne dufta tørkar inn er den fantastisk, varm og grøn på same tid. Eg kom altså aldri så langt.

Classic 1920 er i ein heilt anna divisjon. Sjølv om dei deler mange av notane, så er dette ein klassisk, frisk parfyme, og markant mandig etter mitt skjønn. Eg ville ikkje gå i denne, men eg ville følgje etter ein mann på gata langt avgarde viss han hadde denne på seg.

Den byrjar med ein sitrusnote som eg trur må vere mandarin eller appelsin, den har iallfall noko søtleg over seg, men ikkje emment. Så utviklar den seg vidare med meir krydder og amber, nok til at det blir spennande, men ikkje overveldande. Varmen kjem med eit hint av tobakk, den urøykte, altså, musk og noko urteaktig som nok er timian.

Classic 1920 er ikkje ei stor, komplisert duft, men smakfullt sett saman. Denne dufta vil aldri bli feil, for mykje eller “bad taste”. Den er elegant, kanskje meir ein dress-parfyme enn ein shorts-parfyme. Sjølvsagt vil huskjemien påverke denne mykje, som den gjer med alle dufter. enkelte notar blir feil på enkelte personar, og enkelte “forsvinn”, og komposisjonen kjem i ubalanse. Men Classic 1920 er ikkje eit risikoprosjekt, det er ei duft som mange vil like.

Tirsdag i Paris

Siste dagen, dei siste bilda.

Så mange ville sjå Mona Lisa samtidig med oss, og vi var tidleg ute:

Denne lukta vi på, men den fekk ikkje vere med heim. Det fekk derimot ein annan…

-Og vi lukta oss igjennom iallfall halvparten av desse, og ein vart med heim.

-Så no må vi kvile ut etter ferien! Iallfall eitt par dagar…